1973 – 1987
Bandet med det rare navnet oppsto i 1973, i bygda Langevåg på Sunnmøre. En medvirkende årsak var at det på denne tiden eksisterte et relativt aktivt jazzmiljø i Ålesund, der det meste av lokalt innslag var jam-basert. Vi hadde tro på at det kunne gå an å få til litt mer strukturerte ting, og det ble til at seks musikere fra Langevåg gikk sammen om dette eksperimentet. Aldersspredningen i bandet var ganske stor, fra 17 til 38 år, og den musikalske bakgrunnen til de enkelte var like sprikende.
De seks som startet Ytre Suløen var Einar Aarø, Jens Arne Molvær, Ottar Anderson, Stein Erik Tafjord, Helge Førde og Jarle Førde.
Dette var i en tid da NRK Ålesund hadde stor interesse av å lydfeste lokal musikk, for å bruke den i lokalsendingen. Og da Ytre Suløen hadde fått tre låter på repertoaret, som etter bandets mening hørtes bra ut, ble det et besøk i NRK-studioet i Ålesund. Det som siden skjedde var ganske rart. Ola Stenvaagnes i lokalradioen hørte sannsynligvis en spesiell sound da han lyttet til opptaket. I hvert fall sendte han det til hovedstaden og ba folkene i NRK lytte på det. Slik gikk det til at bandet debuterte på riksnettet, nærmere bestemt i Nitimen(!) på senhøsten i 1973, før vi hadde stilt opp som band på noen scene.
Et par dager etter radiodebuten sto vi for første gang på scenen, som oppvarmingsband for Stokstad/ Jensen Tradband med Laila Dalseth i Teknisk skoles aula i Ålesund.
Så tok det av. Masse forespørsler om spilling kom fra fjern og nær, noe som resulterte i at bandet måtte til å øve som gale for å opparbeide et repertoar. Vi kunne jo ikke dra noe sted med bare tre låter.
Repertoaret vokste, og så ble det etter hvert klubbjobber i Oslo, spillejobber i vårt eget distrikt, TV-opptredener, mer radio alt skjedde veldig fort.
Bandet ble engasjert til Molde Jazzfestival sommeren 1974, noe som i sin tur førte til at den første plateinnspillingen ble gjort på høstparten samme år.
Den første utenlandsturen kom også i stand som et resultat av engasjement ved Molde Jazzfestival, der bandet i 1975 ble koblet med trompeteren Wallace Davenport fra New Orleans. Davenport likte såpass godt det han hørte, at han i ordnet en invitasjon til bandet for å delta i New Orleans Jazz and Heritage Festival i 1976.
I og med at Ytre Suløen var det første norske jazzband som noen gang var invitert til en amerikansk jazzfestival, vakte dette oppsikt, ikke minst i lokalmiljøet. Reisen over Atlanteren var ikke inkludert i engasjementet, og et tilskudd fra UD på 10.000,- n.kr. var et velkomment, men langt fra tilstrekkelig beløp for å kunne gjennomføre reisen. At bandet selvsagt sparte de kronene som ble tjent på opptredener monnet heller ikke mye men så skjedde det fantastiske: Lokale musikere og andre krefter gikk rett og slett inn med dugnad! Konserter ble holdt i Langevåg og Ålesund, pengene gikk i en reisekasse og turen til New Orleans ble en realitet for sunnmørsbandet Ytre Suløens Jassensemble. Dette er nevnt her fordi det aldri skal glemmes…
Siden har utenlandsturneene blitt adskillig flere, både i Europa, USA og Afrika. Men det meste av virksomheten var innenfor Norges grenser, fra sør til nord.
Fra 1978 ble bandet utvidet med pianist. Det var ragtimemusikeren Morten Gunnar Larsen, som siden har fått en stor internasjonal karriere.
Samarbeide med andre artister startet relativt tidlig i bandets karriere. Dette avspeiler samtidig Ytre Suløens svært avslappede holdning til strenge regler for stilriktig musikksjanger, da samarbeidspartnerne spenner fra tidligere nevnte Wallace Davenport til Karin Krog og John Surman, for å nevne noen. Men det samarbeidet som kanskje huskes best av publikum fra denne tiden, var koblingen Ytre Suløen/SKRUK, der konserter ble holdt i sprengfulle kirker landet over. Konsertene avstedkom til tider nokså opphetede avisinnlegg og debatter, noe som i og for seg var forståelig da dette slett ikke var vanlig kirkemusikk i Norge på denne tiden.
1987 – 1992
I slutten av 1987, etter 14 år, skjedde den første utskiftningen i bandets besetning. Det var klarinettist/saxofonist Jens Arne som måtte gi seg, av yrkesmessige årsaker. I hans sted kom Georg Reiss inn, og med den besetningen eksisterte bandet fram til 1990. Da var det tvillingene Helge og Jarle Førde som på grunn av stor arbeidsmengde på annet hold måtte kaste inn håndkledet. De ble erstattet med Henning Johnsen på trombone og, kuriøst nok, Runar Tafjord på waldhorn.
Slik levde og konserterte Suløen videre i ca. 2 år, helt til det skjedde som mange trodde ble slutten for orkestret: Stein Erik måtte også gi seg, likedan Runar og Georg, Henning og Morten så det vanskelig å fortsette. Dermed var det bare Ottar og Einar igjen.
Men disse to var ikke innstilt på at orkestret skulle opphøre. De tok kontakt med Jens Arne for å få ham med på gjenoppbygging av besetningen, og siden hans yrkesmessige forhold hadde endret seg på disse årene, ble han med på det arbeidet.
Askjell Molvær, bror til Jens Arne, var villig til å bli med som pianist, David Gald, fra Stryn og tidligere elev av Stein Erik, tok tubajobben, Jan Inge Melsæter, garvet musiker fra Molde kom til med sin trombone, og til slutt, et ungt trompettalent fra Langevåg, Kåre Nymark jr., som praktisk talt ble hentet rett ut fra skolekorpset (for øvrig helt i tråd med starten av bandet, da Helge og Jarle fremdeles var i skolekorpsalder).
1992 – 1999
På senhøsten 1992 var Nye Suløen etablert, og året etter høsten 1993 kunne bandet feire sitt 20 års-jubileum!
Litt tid tok det nok før publikum ble vant med de nye ansiktene og de nye stemmene, men da det ble klart at den gamle Suløen-sounden var tilstede i fullt monn og vel så det, ble bandet tatt imot med samme hjertelag som i tidligere tid.
En gammel venninne av bandet, gospelsangeren Aline White fra New Orleans, kom høsten 1994 atter en gang til Norge for å synge med Ytre Suløen. Aline har gjennom årene hatt utallige konserter med bandet, fra hun første gang var i Norge i 1976. Da var hun 64 år, og medvirket på platen With Friends From New Orleans. Nå, i en alder av 82 år, gjorde hun igjen innspilling med Ytre Suløen det ble også det nye bandets første plate, med titelen “Where The Blue Of The Night Meets The Gold Of The Day”.
Året etter sto Ytre Suløen igjen på programmet ved New Orleans Jazz And Heritage Festival. Turen ble et inspirerende gjensyn og gjenhør med festivalen for de gamle medlemmene og for de nye var møtet med New Orleans det samme som for bandet anno 1976, innsikt, inspirasjon, og erkjennelse av at kjernen i New Orleans-musikken er både frisk og nyskapende og slett ikke foreldet og utslitt, etter mer enn 100 års tradisjon!
I 1998 besøkte bandet atter en gang New Orleans, der vi bl.a. spilte ved New Orleans Jazz Club`s 50 års-jubileum. I den anledning ble forresten bandets medlemmer utnevnt til æresborgere av byen!
Vi feiret 25 års-jubileum (1998) der gamle og nye Suløere møttes i en kjempejam på Friheim i hjembygda Langevåg – og der vår svenske venn, saxofoniststjernen Arne Domnerus, var spesiell gjest. Stor stemning, mye mimring osv…
I påsken år 2000 var vi igjen på reisefot til USA. Denne gangen holdt vi konserter både i New York, Miami og Houston, før vi selvsagt landet i New Orleans i påskehelga.
Selvsagt er det fint med slike reiser i det store utland, men likevel, det er her i Norge vi har vår virksomhet.
På denne tiden, ved siden av egne konserter, klubbspilling m.m., bestod bandets virksomhet av to hovedfaktorer: Den første begynte ved Molde-festivalen for noen år siden, der vi ble engasjert til å undervise unge korpsmusikere i New Orleans Marching Band-tradisjonen, ved å spille etter gehør. Dette resulterte først og fremst i at festivalen i Molde hvert år har daglig street-parade med 60-70 entusiastiske og dyktige ungdommer som swinger gjennom gatene med umiskjennelig New Orleans-fot!
Oslo Jazzfestival ble også interessert i dette konseptet, og etter hvert ble dermed strekningen Spikersuppa-Jernbanetorget invadert av jazzspillende ungdom under festivaldagene. Dette spredte seg videre til hele landet, festivaler fra Arendal i sør til Vadsø i nord hadde sine ungdommelige street parade-band med Ytre Suløen som læremestere – -. Gehørspilling etter denne metoden har blitt svært populært også i mindre sammenhenger, weekend-kurs for skole- og voksnekorps med avsluttende konsert har blitt en ganske vesentlig del av Ytre Suløens virksomhet. Med tiden har dette resultert i en del utkrystalliseringer der unge folk har startet jazzband som er i stadig utvikling. Og det har selvsagt vært hovedideen bak dette hele tiden!
Den andre store hovedvirksomheten er konsertsamarbeide med kor rundt i landet. I bandets rekker er det flere dyktige arrangører, særlig har pianist Askjell Molvær skrevet mange fine arrangement for kor og orkester, for det meste basert på spiritual/gospeltradisjon. Askjell skrev også på denne tida en en stor jazzmesse for Suløen med kor og solist. Som solister brukte vi blant andre Marvin Charles og Øivind (Elg) Elgenes. På mange måter har samarbeidet med kor blitt en slags renessanse for Suløen/SKRUK-konseptet på 80-tallet (med unntak av avisdebattene–). At disse konsertene har stor appell til et bredt publikum er det ikke tvil om.
Slik er Ytre Suløens Jassensemble i begynnelsen av det nye årtusen. Gjennom 30 år har vi hatt gleden av å møte et stort og vennligstilt publikum over hele landet, og vi gleder oss fortsatt til å møte dere i tiden framover. Vi vil også være opptatt av å gi musikken vår videre til unge musikere, i beste spelemanns-tradisjon. På den måten håper og tror vi at de nye generasjoner tar opp arven og utvikler den videre. Det har vi som nevnt konstatert allerede.